O-rientekspressen

Snart hjemme!!!!

2006-05-06T18:15:00.000+02:00

Ferien er som Marte og Tone sier straks over - 3 dager til i San Diego før jeg og Andreas drar hjem også. jeg har hatt en kjempefin månede her i USA, med en fantastisk biltur rund i California, Nevada, Utah og Arizona sammen med Andreas, mamma og pappa som høydeunktet. Vi har fått med oss det meste som er og se, og funnet ut at det beste med USA helt klart er naturen. Skal ikke si så mye om turen, men legger i steden ut noen bilder så dere kan se selv hvor fint vi har hatt det:

Utenfor sjømannskirken i San Francisco, med Alcatrass i bakgrunnen

Rast med kvikklunsj i Yosemite nasjonalpark

En spasertur i en liten canyon i Death Valley

Mamma og jeg ser på blomster i Death Valley

Bading i Beaver falls i Havasupai, et indianerreservat i en sidecanyon til Grand Canyon

Da er det bare å takke for seg... Nå gleder jeg meg enormt til å se dere alle igjen der hjemme. Turen har vært super, men det blir deilig å komme hjem. Vi sees straks:) Solveig

Paa vei hjem!!

2006-05-05T21:40:00.000+02:00

Tone og Marte har bare to dager igjen foer de vender snuten hjemover. Vi tror vi skal faa plass til alt i bagasjen... I dag har vi kjoert ekte gul amerikansk skolebuss!! Bakt Barbie-bursdagskake. Saa skal vi shoppe de siste tingene vi bare MAA ha med oss hjem. Og feire cinquo de mayo(meksikansk hoeytid som amerikanerne liker aa feire) Ogsaa skal vi paa kino, som et ledd i kino-verden-rundt-prosjektet. Ogsaa skal vi feire Laurens bursdag(og spise Barbiekaka) Og da begynner det aa bli paa tide aa pakke og komme seg paa flyet hjemover gitt! Helt uvirkelig at vi snart er hjemme igjen! Men vi gleder oss velidg! Selv om vi har hatt det utrolig bra her hos familien Greer, og blitt skjemt bort etter noter, skal det bli deilig aa ikke bli vekket av en hund som kommer hoppende opp i senga di hver morra kl6;)

Saa da haaper vi paa orden i flytrafikken, mange gode tilbud i taxfree'en paa Heathrow, lite koe paa Gardermoen, fremdeles finvaer i Trondheim og at familien Gammelsaeters Golf klarer turen ut til Vaernes;)Og hvis det ikke er tilfelle, at det er en ekstra plass hos Fridens!;)

Gleder oss til aa se alle sammen!

1-2-3 Krumkaka!

2006-04-23T03:15:00.000+02:00

Blant alt det eksotiske Tone og Marte har opplevd paa sitt homestay(vi har besoekt autentiske landsbyer over alt hvor vi har vaert; masaier, indere, risboender i mekongdeltaet. Naa er det den amerikanske extended family som er studieobjekt) er dagens bursdag med norsk tema det mest utrolige! Naboene til Linda og Jim(som vi bor hos) valgte aa aere sine norske aner. De var innom her for et par dager siden for aa la oss nordmenn proevesmake krumkakene for aa se om de var noe tess, og konsultere oss paa hva man spiser i Norge. Vi bestemte oss for aa bidra litt selv, med aa bake Verdens Beste, en typisk norsk kake. Det var lettere sagt enn gjort, saerlig siden ingen av oss hadde bakt den foer. Aa bake her innebaerer oversettelse av maaleenheter og steketemperaturer, pluss en vill jakt for aa faa alle ingrediensene. Vaniljesaus har de nemlig ikke her. Og naar det kom til stykket viste det seg at med amerikanske ingredienser fikk vi bare halv porsjon av kakebunnen i forhold til alt det andre... Da var det bare aa lage enda en porsjon. Kaka pyntet vi med jordbaer og blaabaer som et norsk flagg, veldig fornoeyde med oss selv!!Hos naboene stilte alle med vikinghjelmer;) Pluss at oldermor, og den tidligere konsulen begge stilte i bunad!Imponerende i 30 pluss! Vi fikk servert lefser, krumkaker med multekrem, diverse andre mer eller mindre norske delikatesser. Alt pyntet i beste 17.mai stil, med norske flagg. Paa tv'en gikk en skryteDVD av Norge om og om igjen. Vi stilte med ekspertkommentarer paa slektsgranskning, rosemaling, trekkspillmusikk, norsk mat og spraak. Mange av de andre gjestene var norskamerikanere, og syntes det var veldig eksotisk med litt "ekte vare"! Vi fikk masse skryt for kaka og spiste oss kvalme paa lefse.
Og da vi skulle gaa satt fire generasjoner Solheim og poserte til familiebilde, og med beskjed om aa smile paa "1-2-3 Krumkaka!"

Livet i San Diego

2006-04-19T01:44:00.000+02:00

Da er det min tur til å skrive ser det ut til, og jeg forstår at det må gjøres i listeform...

Jeg har:
- tilgang på et kjøkken - HURRA!!!
- spist selvlaget mat (fisk til og med)
- bakt brownies (mmm, ekte amerikanske posebrownies)
- spist norske vaffler på det norske huset i internasjonal by
- sett på dyr, bl a fra Afrika, men desverre denne gangen innestengt
- forsøkt (uten å være i nærheten av å klare) å spise opp en posjon på restaurant
- kjørt berg og dalbane en hel dag - JIPPI!
- solt meg på stranden mens Andreas har dykket
- funnet fram med bil i San Diego helt alene (bare et par små u-svinger og omveier)
- kjørt bil paa motorveien gjennom LA (med god veiledning)
- trent

Om to dager flyr vi til San Francisco der vi møter mamma og pappa. Det blir kjempehyggelig! Vi gleder oss masse til to uker med bil gjennom California og deler av Nevada og Arizona. Men først skal jeg prøve å surfe har jeg tenkt... Skal hilse alle så mye fra Andreas. Gleder meg til å lese på bloggen hvordan det går med Marte og Tone i nabostaten, og Maja der hjemme!

Solveig

Everything's big in America!

2006-04-16T18:06:00.000+02:00

Her kommer en liten oppdatering fra Tone og Marte i Phoenix.

Ting vi har gjort:
-drukket vann rett fra springen(smaker svoemmebasseng)
-smurt paa broedskiva vaar sjoel(Tone liker naa offisielt peanoettsmoer!)
-spist jarlsbergost!!!
-vaert lys vaakne kl 0430(og begynt med formiddagslur)
-bakt kambodsjansk blaabaerkake
-aldri spist opp mer enn halvparten av porsjonene vi faar servert
-vaert paa baseballkamp
-vasket opp

Ting vi skal gjoere:
-faa besoek av paaskeharen!!!
-vaere hovedatraksjon paa barnebursdag med norsk tema(den norske konsulen er nr.2)
-klare aa sove lenger enn kl 7
-jogge og trene styrke
-bake kanelboller
-slutte aa flasse, og sole oss ved poolen

Noen bilder fra de siste ukene

2006-04-15T20:52:00.000+02:00

Siden jeg nå befinner meg ved pappas PC, en PC som faktisk er villig til å samarbeide, kan dere nå se noen flere bilder:

Maja og valpen Tin-Tin hos familien vi overnatta hos i Mekong Deltaet i VietNam

"Det fins ingen begrensning for hvor mange det går på en scooter!" Her er det marte og Solveig som er eksosryper i Phnom Pehn i Kambodsja

Et av Angkors templer i jungelen ved Siem Reap i Kambodsja.

Tone brøler omkapp med en av tempelets voktere.

Strandliv i Pattaya, Thailand.

Marte er misfornøyd med kortene sine i Amerikaner. Men den som har uflaks i kortspill har jo som kjent flaks på et mye viktigere område....

Tone og Marte spiser lørdagsgrøt i sjømannskirka i Pattaya.

Solveig som ikke like grøt fant seg et annet lite stykke Norge:-)

Så svett og rød i toppen blir man av å jogge langs stranda i 36 varmegrader!!!

What a Wonderful world!!!

2006-04-15T20:16:00.000+02:00

Det er det jeg (Maja) kan konstatere etter 3 måneder på reisefot. Det er så mye fint å se og oppleve. Og også veldig mye rart. Så konklusjonen er: kom dere ut og reis!!!!

Men så er det ingeting som å komme hjem heller da. På torsdags morgen da flyet mitt svingte inn mot landing på Værnes, og vi passerte Vassfjellet, Storheia og Gråkallen, snøhvite i påskesola, kunne eg ingenstad venare sjå! Det er godt å være i Norge igjen!!! (selv om det er innmari kaldt her når man har akklimatisert seg til 36 varmegrader..).

Har laget en liten liste over ting jeg har gjort de siste dagene som ikke har vært mulig å gjøre de siste 3 månedene. Det er utrolig hvor mye glede det ligger i de små tingene:

- Drukket vann direkte fra springen
- Jogga ikledd supertrøye OG ulltrøye
- Vaska opp
- Isfiska
- Smurt på brødskiva mi sjøl, med pålegg som jeg tok ut fra kjøleskapet sjøl

Vil avslutte med et bilde av meg foran peisen i stua hjemme hos mamma og pappa.

Nå overlater jeg den videre blogginga til babsene som fortsatt befinner seg på reisefot i USA. Æ ska følg med på dokk, så ikke finn på nå tull:)

Feil strand

2006-04-06T13:45:00.000+02:00

Naa er vi kommet til Jomtien, en strand like soer for Pattaya. Det var den naermeste stranda fra Bangkok, og dermed et naturlig valg naar vi oensket aa gjoere en siste innsats paa brunfargen foer vi sender Maja hjem igjen. Pattaya fikk ikke bare hederlig omtale i Lonely Planet, derfor valgte vi Jomtien som visstnok skulle ha mindre prostitusjon og flere barnefamilier. Men det maa ha vaert noen aar siden den boka ble revidert. For naa er det hovedsete for alle bleikfeite uelegante sleipe karer fra eupropa paa rundt 50 aar, som har som hovedmaal aa finne seg ei lokal lita snelle. Det er litt av et kjoettmarked... Ikke bare trivelig! Ellers bestaar Jomtien av resturaner og barer med innehavere fra hele verden. Naboresturanten har kokt torsk til middag i dag og flagger med Vaalerengaflagg;)Aftenposten selger de her ogsaa, saa vi skjoenner at vi naermer oss Norge. Men stranda er fin, masse aktiviteter, deilig bris og sikkert 30 grader i vannet!! De neste dagene er det store planer for aa brenne penger paa parasailing, seilbrett og bananbaater. det sm blir igjen etterpaa det klarer vi vel aa legge igjen i Bangkok;) God paaske til alle fra oss paa stranda!

Eeeen uke sammen igjen bare...

2006-04-04T15:59:00.000+02:00

Naa er det bare en uke til Maja reiser hjem til Norge og vi andre tre skilles i LA. Dette gikk plutselig opp for oss da vi krysset grensen til Thailand i dag. Kambodsja var en helt super opplevelse. Etter Phnom Penh har vi hatt to fine dager i Siem Reap. Den foerste ble brukt til aa sykle rundt og se paa Ankor Wat og flere andre tempelruiner. Det var en kjempetur, og sykkel anbefales absolutt for alle som har tenkt seg dit (takk for tipset Even og Kari). Det var en opplevelse aa se templene paa naert hold. Alle hadde noe eget ved seg, saa aa se 5 svaere ruiner paa en dag gikk fint. Men tempelentusiasmen varte ikke evig, og vi fant ut at en dag med templer fikk holde. Dag to i Seam Reap dro vi isteden innom et hjemmesnekret landminemuseum. Det er en tidligere barnesoldat av Roede Khmer som har bygd det i huset sitt. Naa bruker han inntektene fra museet til minerydding og i tillegg bor det masse barn som har blitt lemlestet av miner hos ham. Han gir dem skolegang og laerer dem engelsk. Miner er et kjempeproblem i Kambodsja. Turistene oppfordres for eksempel til aa tisse midt paa veien - det er jo bedre enn aa tisse paa en mine bak en busk... Vi proevde ingen av delene...

Thailand er altsaa vaart siste felles reisemaal. Turen hit fra Kambodsja gikk som smurt, og vi forstaar naa at vi ikke lenger ferierer i et utviklingsland: Stroemledningene her henger pent og ordentlig paa stolpene langs veien (ikke i floker paa kryss og tvers) og det er en 7-elleven paa hvert et gatehjoerne. Etter to timer i Bankok innser vi ogsaa at vi kan faa gjort unna litt shopping her - ingen fare! Men foerst skal det bades. I morgen tidlig reiser vi til Pattaya, der vi skal sloeve paa stranden i 4-5 dager:) Et siste solestunt!

Foelelsesmessig utladning...

2006-03-31T11:37:00.000+02:00

Naa har vi kommet oss inn i Kambodjsa, og landet foeles som en blanding mellom India og Tanzania. Mye fattigdom, humpete veier og radmagre kyr, men smil overalt. I dag har vi kjoert omkring i hovedstaden Phnom Phen paa scooter (1 sjaafoer + 2 jenter paa hver scooter...).Vi startet dagen paa Killing fields, et omraade med massegraver der 9000 mennesker ble drept og gravlagt under Khmer Rouge regimet 1975-79. Det var hovedsakelig utdannede eller rike som ble henrettet, saa de ikke skulle sette seg opp mot regimet. Alle hodeskallene som ble gravd opp var samlet i et monument, og det laa fortsatt beinrester rundt omkring. Foeles uvirkelig at det vokser blomster og at fuglene fortsatt synger paa et saant sted!!
Vi besoekte ogsaa Tuol Sleng, et fengsel der de intelektuelle ble holdt fanget og torturert i 1-6 maaneder foer de ble sendt til the Killing Fields. Man har ikke sikre tall paa hvor mange som ble drept under Khmer Rouge sitt styre, men det var minst 3 millioner mennesker. Det gjoerde et veldig intrykk aa se fengselet og massegravene, spesielt siden det er saapass kort tid siden det hendte. Man blir rett og slett litt utladet.
Solveig og Maja samla likevel krefter og kjoepte 50 kg ris, skriveboeker og penner og dro og besoekte et barnehjem. Der bodde det 114 barn, som sov i smaa bambushytter, 5 paa hvert rom. Det var barn fra fattige familier fra hele landet som kom ble sendt dit for aa faa skolegang og mat.

Dette ble en ganske trist rapport, men det er veldig mye bra her ogsaa. Det bygges mye; veier og hus, og som sagt: folk smiler! I morgen drar vi med buss til Siem Reap, for aa se paa Angkor Wat: tempelruiner fra svunne tider som er nasjonens stolthet.

Diverse bilder!

2006-03-29T20:10:00.001+02:00

Maja nyter livet paa stranda i Nha Trang, Vietnam
http://www.xaji.org/jentene/SSCN0961.JPG
Kjoleshopping i Hoi An,Vietnam
http://www.xaji.org/jentene/SSCN0962.JPG
Sykkeldrosje i Hue, Vietnam
http://www.xaji.org/jentene/SSCN0963.JPG
Endelig tv paa rommet i Udaipur, India
http://www.xaji.org/jentene/SSCN0964.JPG
Utsikt mot Himalaya fra Triund 2800moh, India
http://www.xaji.org/jentene/SSCN0965.JPG
PS: Blogspot liker dårlig å vise bilder i sin riktige størrelse, så kopier disse linkene inn i en nettleser. :)

Vi elsker A/C!

2006-03-27T15:26:00.000+02:00

Naa er vi i den litt schizonfrene byen Saigon/Ho Chi Minh City. Navnet er forskjellig etter hvem du spoer. Hvis man er i kontakt med myndighetene boer man helst bruke det sistnevnte, mens de lokale ofte foretrekker det foerste...

For ikke mange timer var det fire ekstremt gjennomsvette og slitne jenter som kom tilbake fra tur soerover til Mekongdeltaet. 38 varmegrader og en luftfuktighet som ikke liknet grisen er en daarlig kombinasjon. Naa er alle nydusjet, og vi vil personlig takke den personen som fant opp aircondition!
Mekongturen gikk stort sett paa baat rundt paa elevene, noen mer stemningsfulle enn andre. Vi har ogsaa kommet til den konklusjon at vi tar oss godt ut i den tradisjonelle hatten alle damene farter rundt i. Noe motvillig ble vi dratt rundt for aa se paa eksempler paa lokal industri som feks. kokoskarameller, roekelse, risnudler.
Med et kritisk blikk hadde vi meldt oss paa 'homestay' hjemme hos en vietnamesisk familie, men det gjorde faktisk hele turen! Vi ble stappet full av mat av mora i huset, koste med en usannsynlig soet og vilter valp og laerte elementaer-vietnamesisk. Vi etterlot oss spor, naa gaar det en vietnameser rundt der nede og sier: Det er ikke bakrus...
Vi kom oss ogsaa gjennom natten paa ett vis. Soverommet var over en liten oppdrettsdam der fiskene vaket, og madrassene var like tykke som rispapir. Tidlig paa morgenen vaaknet ogsaa hanefar til liv... Men absolutt en opplevelse for livet!

Snart er det natta her nede og vi satser paa aa sove som bare det naar vi kan stille temperaturen paa gjennomsnittlig soveromstemperatur i Norge.

Hurra, Hurra!

2006-03-22T15:47:00.000+01:00

Endelig har vi funnet en internetcafe der vi faar aapnet bloggen! Da kan vi jo se alle de pene kommentarene deres! Naa er vi i Dalat, en by litt inne i landet og oppe i hoyden. Det vil si at det er litt kjoeligere (ca 25 grader) og ikke saa fuktig. Vi benyttet sjansen med en gang til aa lufte de nye nike loepetightsene vaare rundt en liten innsjoe her. Saa naa er prosjektet "babes i form til Tio i gang". I morgen skal vi paa topptur med egen guide som skal baere lunsjen vaar. Det stod i brosjyren at vi skal faa servert franske bakevarer paa toppen. Forventningene er skyhoeye!!!

Solveig og Maja driver og skifter ham paa ryggen etter 4 dagers intens soling. Tone har et bittelite saar under foten, men Martes piratplaster hjelper veldig. Ellers kan vi melde om god helse og fin stemning i gjengen!!!!

haelvetes skitland...

2006-03-17T11:19:00.000+01:00

Det er bare aa beklage laber blogging i det siste! Men det skyldes ikke manglende vilje hos oss! Men internett i Vietnam er IKKE venner med oss. Vi faar ikke aapnet bloggen, og allernaadigst lagt ut tekst innimellom, ingen bilder! Men vi skal proeve igjen!! I mellomtiden kan jeg fortelle at etter Halong Bay gikk turen til Hue. Der kastet vi oss ut i trafikken paa sykkel sammen med lokalbefolkningen;) Ogsaa fikk vi med oss en tur gjennom den demilitariserte sonen fra krigen med USA. Hoydepunktet var helt klart de trange tunellene som sivilbefolkningen brukte som tilfluktsrom! Kilometervis med dype jordtuneller, med kinosal og foedestue som noen av fasilitetene! Deretter gikk turen til Hoi An, en veldig sjarmerende by paa UNESCOs verdensarvliste. Der delte vi tiden vaar broderlig mellom alle skreddersjappene, hvor vi fikk sydd oss et utvalg antrekk for en billig penge, og en cafe som het Cargo Club med de mest fantastiske kaker!! Naa er vi kommet til Nha Trang, den store badebyen i Vietnam. Her skal vi proeve aa rette opp noen daarlige skiller vi paadro oss etter en snartur paa stranda i Hoi An ifoert treningstopp( Tone og Marte er prikkete paa ryggen;))

Nytt land, nye muligheter

2006-03-09T10:27:00.000+01:00

Naa er vi ankommet Vietnam, og det er ikke saa verst det! Flyturen tok paa og selv om noen har slitt med etterdoenninger av Indiamage, har vi rukket utflukt til Halong Bay. Veldig vakkert, selv om vi kunne vaert heldigere med vaeret. Det var nesten som aa vaere i en piratfilm med taake og baater med fancy gallionsfigurer. Vaar baat hadde riktignok bare en kaktus... Vi fikk ogsaa med oss litt 'trekking' i en nasjonalpark paa Cat Ba Island med en local guy som guide. Han var 69 aar og slo oss alle opp den bratte aassida. Mannen proevde ogsaa aa sjekke opp Maja og lyktes nesten...

Naa er vi tilbake i Hanoi og i natt gaar turen videre med tog til Hue. Vi haaper paa litt bedre vaer naar vi beveger oss soerover, for tiden virker det som vi oppholder oss i et drivhus... Jentene begynner aa bli klare for aa ta fram bikinien og jobbe mer med brunfargen. Men foer det blir foersteprioritet skal vi proeve oss paa den vietnamesiske skredderkunsten og se om vi faar sydd oss noen billige klaer. Her i storbyen traakler vi oss mellom utallige skutere ( trikset for aa komme over gata helskinnet er aa gaa saktest mulig) og lunsjplasser paa gata som bestaar av innfoedte paa lave plaststoler. Foer vi reiser herfra skal vi prove oss paa den lunsjen vi ogsaa, det kan bli en opplevelse i seg selv!

2006-02-25T09:12:00.001+01:00

Dagen derpaa...

2006-02-25T09:12:00.000+01:00

I gaar var dagen for fysiske utskeielser, faktisk for forste gang siden vi reiste fra Norge. Vi fleska like godt til med en 18 kilometers tur med 1000 meter stigning opp paa en "hilltop". Stien gikk i snirkler og snorkler opp de bratte fjellsidene, mellom blomstrende rhododendrontraer. Vi fikk med oss et par ekstra turkompiser ogsaa. To gatehunder fra byen bare fulgte etter oss, og de ble med helt opp til toppen. Vi trodde de var ute etter mat, men da Solveig ga dem nutellabrodskiva si, ville de ikke ha. Saa faaglarna vet hvilke motiver de hadde, kanskje de bare trengte en fjelltur, akkurat som oss. Fra toppen var det kjempeutsikt mot Himalaya-fjell med melisdryss. Fjellene her er til aa bli religios av, saa det er ikke rart det kryr av munker og nonner her. Paa vei ned fikk vi virkelig kjenne i laarene at vi ikke har rort oss saa mye de siste 6 ukene... I dag maa vi trene styrke paa overkroppen for aa balansere all beintreninga i gaar. Ellers har vi en rolig dag, og prover aa unngaa aa gaa i trapper.

Kalde Tibet

2006-02-22T16:22:00.000+01:00

Vi har naa ankommet Indias miniTibet: Dharamshala i Himalaya. Her bor Dalai Lama (desverre ikke hjemme naa), og mange andre eksiltibetanere. Ganske spennede med en helt annen kultur her midt oppi den indiske! Det selges flusst av varme tibetanske ullsokker, -luer, -votter og -gensere - og det trengs! Her er det nemlig stillongs, flis og vottevaer! - I hvert fall for oss som ikke har opplevd en dag med under 30 grader i loepet av de siste 5 ukene... Vi sitter med alle klaerne i ryggsekken paa og hutrer - litt skuffende at gradestokken da viser 18 grader celcius... Kanskje greit at vi ikke er i snoevakre Norge. Vi faar forresten mettet (bokstavlig talt) vaar hjemlengsel med vestlige kaker som merkelig nok er en greie her. Veldig bra for oss, som etter aa ha vaert daarlige paa rad og rekke og ikke lenger er kjempebegeistret for indisk mat.

Tone og Martes dansende ostepopmisjon

2006-02-19T12:35:00.000+01:00

Kamelsafari..Hva kan man forvente seg av noe slikt? Det boer inneholde kameler i en eller annen form, men ellers er det ganske aapent. Det valgte vaart reisebyraa aa benytte seg av til fulle. Solveig var litt slaff og maatte melde pass allerede foer start. Vi tre andre ble fraktet til start som laa paa en maharaja sin gamle jakthytte. Foereloepig veldig lovende!! Mens vi saa oss om der ble det etterhvert tydelig at heller ikke Maja hadde det som trengs for aa bli kameljockey. Dermed ble det Tone og Marte som la ut paa eventyr, marte som sjef for foererkamelen!!(kan naa svare paa alle spoersmaal om kamelstyring...) Foerst ble vi fraktet til en landsby hvor attraksjonen tydelig var oss. Tone og jeg fikk overlevert hver vaar baby og ble deretter forlatt av guiden vaar. Det viste seg senere vanskelig aa bli kvitt de samme babyene.
Ingen snakket engelsk, annet enn "Hello, pen!" Tone hadde nemlig tre Bic-penner i sekkelomma. Da var det krise for ALLE ville ha de pennene, men det var sikkert 50 unger og bare tre penner... Vaar neste oppgave var aa kjoepe ostepop og dele ut til barna. En slitsom oppgave!!Saerlig naar noen av dem fortsatt ikke ville gi slipp paa droemmen om en penn. Vi kom oss unna med alle eiendelene i behold, og saa egentlig litt moerkt paa nok en landsby. Der var foroevrig folkene mye roligere naar vi fortsatte vaar ostepop-misjon. Men plutselig tok en av damene tak i Tone og dro henne med seg. Resten av damene tok med meg og det bar rett til "diskoteket". Tone skulle danse! Saa Tone og jeg dansa mens 30 damer sto og raaflira. De var ikke interessert i aa danse selv, men hadde mye morro med aa se paa oss. Vi hadde det festlig vi ogsaa! Dessuten var det kjoelig aa komme ut i 35grader etterpaa!
Etter aa ha spredd ostepop og latter til folket, vendte vi kamelene hjemover for aa plukke opp restene av reisefoelget. Dette var vaar kamelsafari. Men vi kan ikke garantere at du noen gang vil oppleve det samme.

Mitt liv som tunfisk

2006-02-17T10:36:00.000+01:00

Det forrige innlegget beskrev hvordan det gaar an aa klare seg i utlandet med minimal kjennskap til det lokale spraaket. Naa skal jeg, Tone: tunfisken i gruppa, komme med en kort beretning som alle, i hvert fall de som skal oppholde seg i utlandet, kan laere noe av. Naa har vi vaert bortreist i over en maaned og de eneste som klarer aa uttale navnet mitt riktig er de tre som har vaert med fra begynnelsen (les: Marte, Solveig og Maja). Tone er nemlig helt umulig aa uttale, det virker i hvert fall saann. Spesielt morsomt blir det naar indere eller zanzibarere blir glade naar det hoerer hva jeg heter, for det har de hoert foer! "My name is Tone", "Oh, yes. Tuna, that's like the fish!". Det er ikke noe vits i aa diskutere det, saa jeg kommer nok til aa tilbringe de neste tre maanedene som tunfisk ogsaa. I grunnen er det ikke saa ille, jeg er jo faktisk ganske glad i tuna. Men naa kommer moralen. For noen dager siden, nede i Palolem spiste jeg og Marte sandwich med dette tilbehoeret. Det smakte ikke helt fantastisk, men det er det faktisk ganske mye som ikke gjoer naar man er paa tur. Senere har denne matbiten blitt hovedmistenkt i matforgiftningssaken vi har opprettet. Det betyr at vi sannsynligvis ikke kommer til aa spise mer tunfisk (i hvert fall ikke kald) paa denne turen. Noe som forsaavidt er greit. Det store spoersmaalet er om det henger sammen med min identitet som tunfisk, kanskje har underbevisstheten (og magen) jobbet hardt for aa unngaa at jeg blir en kannibal. Moralen er: ikke spis dine egne slektninger, da faar du betale med spysjuke paa toget. Og det er ikke noe aa kimse av... Hvis noen har noen gode konspirasjonsteorier om hvorfor Marte bli syk, mottas de med takk.

2006-02-15T11:41:00.000+01:00

Etter en laaang togreise fra Goa (foerst 14 timer, saa en overnatting i Mumbai og nye 18 timer) er vi naa kommet til Indias mest romantiske by, Udaipur. Vi har bare hverandre aa dele romantikken med, men det er bra nok for oss:) Det er virkelig vakkert her, med trange gater, gamle hvite murhus, templer paa hvert gatehjorne og vakre palasser som Maharajanene har bodd i eller brukt som sommerpalasser (100 m baattur fra boligen til sommerhuset...). Vi skal vaere her i 2 dager foer vi tar nytt nattog videre nordover til Jaipur.

Etter 10 dager i India har vi ikke blitt saerlig gode i hindi... Her er vaart fantastiske ordforraad:
Namaste - velkommen, hei, takk, fred, osv (er som poteten og kan brukes til alt!)
Garam - varm (paa toget gaar det noen forbi hvert 5. minutt og sier "Garam garam soup soup" eller "Garam garam Chicken lolipop")
Vi har i grunnen funnet t at dette er mer enn nok. Hitil har det vaert 30 grader hver dag, altsa kan vi konversere med de innfoedte: "Namaste. Garam garam!!!". Ettersom vi drar nordover blir det kaldere. Vi frykter faktisk minusgrader ettersom vi naermer oss Himalaya... Da blir det: "Garam" mens vi rister paa hodet.

Vi klarar oss med andre ord fint, selv om det er mulig vi skifter nasjonalitet ettersom vi kommer nordover. Men forelopig ikke noen problemer i det hele tatt heldigvis:) Vi foelger med paa UDs hjemmesider.

Bilder og litt mer

2006-02-11T11:52:00.000+01:00

Her kommer endelig noen bilder igjen!
Har tid til aa gjoere saanne ting her i Goa. Det er saa varmt at vi klarer ikke liggepaa stranda hele dagen likevel. Og hvemskulle trodd atdet raskeste nettet paa hele turenskulle dukke opp i en batteridrevetbu paa stranda!! Vi koseross med sol, bading, god mat, frisk frukt og KJENTFOLK! Verden er liten, i gaar moette vi Andrea Vik Bjarkoe paa resturantenvi spiste middag;)

Marte og Maja som sover ut etteren natt paa fly mellom Dar Es Salkaam og Mumbai.
Tone feirer bursdag i Mumbai
Solveig ogmaja som afrikadamer paa stranda iKenwa,Zanzibar.
Vi spiller Boa-et afrikansk spill.
Tone og Marte paa paradisstranda paa Kendwa

2006-02-08T14:52:00.000+01:00

Noen sitater fra sitatboka vaar

2006-02-08T08:28:00.000+01:00

Vi har en liten vinrod bok der vi skriver opp gullkorn fra plakater, folk vi moter og oss selv.... Her er noen smakebiter:
" Hvis det ikke er faelt, er det godt." Gjeldende leveregel for hele turen

"I just came to watch tou laugh." Victor, guiden vaar paa safari i Afrika

"This car is protected by the blood of Jesus." Plakat paa bussen fra Arusha til Dar Es Salaam

"I dag va' det go' flyt i vainnet." Solveig paa Zanzibar

"I feel my IQ is droppin in the sun." Aaron, en ire vi motte paa Zanzibar. Vi har alle hatt en samme folelsen et par ganger i lopet av turen....

Hurra for Tone!!!

2006-02-08T08:07:00.000+01:00

I dag har Tone bursdag, saa vi startet dagen med sjokoladekake. Veldig godt og ganske kvalmende saann paa morraskvisten...
Naa begynner vi aa komme litt mer inn i Indiamodus. Det vil si at vi begynner aa venne oss til at alle bilene tuter hele tida, selv naar de staar paa rodt lys. Filer er et ukjent begrep her, det er jo ubegrenset hvor mange det gaar i bredden bare man legger seg paa hornet. Taxiene er bittesmaa og gaar paa gass. Tre av oss fyller opp baksetet til randen, og vi maa pusle puslespill for aa faa plass til skuldrene. En annen ting vi har skjont, er at hvis du skal faa noe ordnet, saa er det utrolig tungvindt. For eksempel det aa kjope togbilletter: de har forskjellige stasjoner for nordgaaende og sorgaaende tog, og det gaar ikke an aa bestille nordgaaende tog paa sorstasjonen eller omvendt. Og de har egne turist billettluker, og de ligger som regel innerst, bortest og er vanskelig aa finne. Man maa vise pass, og hvis man skal betale med rupi, maa man vise fram minibankkvitteringen og bankkortet pengene ble tatt ut med. Et annet eksempel paa tungroddhet: I gaar var vi inne i en butikk og skulle kjope kort. Forst maatte vi plukke ut de kortene vi skulle ha, saa ble det skrevet opp paa en lapp hvor mye de kostet, saa maatte vi gaa til en skranke og betale og faa stempel paa lappen og saa gaa til en annen skranke der vi fikk utlevert kortene. Puh! Men det er jo noe bra med det ogsaa; man kan ansette en haug med folk til aa gjore de forskjellige jobbene. Det betyr sysselsetting til folket. Og det trengs naar man ser hvor mange det er som bor paa gata og lever av aa tigge. Utrolig mange triste skjebner: Handikappede, smaa barn og til og med hele familier. Det er hardt aa bare gaa forbi. For oss er alt utrolig billig i dette landet.

I kveld tar vi nattog sorover til Goa, for aa faa litt mer strandlivog jobbe litt med brunfargen.

Nytt kontinent

2006-02-06T14:19:00.001+01:00

Etter aa ha blitt dratt med paa afrikansk dans av men meget ivrig amerikansk musikkreporter forlot vi Zanzibar til fordel for Dar Es Salaam. Ikke mye aa gjoere der! Saa tilbragte vi nesten et doegn paa flyplass og fly emirates var et mye mer fancy flyselskap enn SN Brussels og etter aa ikke ha sett tv paa 3 uker ble vi sittende oppe hele natta. I Dubai var det fullt av liv kl 3... Naa er vi i Bombay. Masse nye inntrykk, trenger litt tid paa aa omstille oss saa paa onsdag gaar toget til Goa og strandlivet igjen;) Mer bilder kommer naar vi finner en raskere linje!

Der pepper'n gror

2006-02-01T14:38:00.000+01:00

I gaar forlot vi livet paa stranda til fordel for de trange gatene i Stone Town. Det ble slitsomt nok aa smoere seg med solkrem i lengden. Dessuten hadde vi faatt mer enn vaar andel av heller direkte tilbud av typen "I want too be with you for one night, two nights..." Ikke at vi har lidd noen noed altsaa;) Skla proeve aa faa lagt ut noen bilder fra paradis etterhvert.

I dag har vi vaert paa kryddertur. Zanzibar er nemlig kjent for sine mange typer krydder. Saa vi har faatt se hvordan de dyrker pepper, muskat(kan brukes som potensmiddel ogsaa visstnok), kardemomme, kanel, nellik, ingefaer, gurkemeie, og vanilje( skjoenner hvorfor det er saa dyrt for alle blomstene maa befruktes for haand av boendene fordi blomstene er aapne saa sjelden at insektene ikke gjoer en god nok jobb) Dessuten har vi sett mandeltraer og dorianfrukt. Sistenevnte smaker visstnok vidunderlig, men lukter saa forferdelig at den er forbudt aa ta med paa offentlige steder!!!

I morgen tar vi baaten inn til fastlandet. Satser paa aa vaere ute i god tid siden baaten naar som helst kan bli innstilt "by an act of God"(det staar svart paa hvitt i billetten!!). Skla slaa i hjel en dag i Dar es salaam foer vi setter oss paa flyet til India.

Det harde liv paa Zanzibar...

2006-01-27T16:04:00.000+01:00

Tilholdstedet er Kendwa paa nordvestkysten av Zanzibar og om noe skulle kalles paradis paa jord, ville dette vaert en klar kandidat. Rett utenfor vinduet ser vi naa hvit sand, palmer og groenn sjoe. Det er varmt fra maarra til kveld. Noen av oss har blitt litt solbrent paa merkelige steder og i merkelige moenstre. De stoerste problemene vi har for tida er at vi er lei av aa smoere oss inn med solkrem og at det er litt slitsomt aa snu seg i solsenga. Vi satser ogsaa paa aa faa snorklet litt i det klare vannet. I paradis blir vi til tirsdag, da tar vi par dager i Stone Town og kanskje en kryddertur (en av tingene man gjoer her som ikke skjer paa stranda). Deretter tar vi ferja inn til fastlandet for aa forberede oss til flyturen mot India.

2006-01-23T18:20:00.000+01:00

Her er et par bilder fra safariuka. Prosjektet for aa faa loes bilen. Loeven vi fikk motorstopp like ved;) Og Tone og Marte som poser foran flodhestene.

Schlaeging ved pool'en

2006-01-22T16:50:00.000+01:00

Etter en lang safari har vi tatt etter dyrene i afrika og gjort saa lite som overhodet mulig. Dermed har vi ligget hele dagen ved bassengkanten. Viser seg at man kan bli solbrent selv med faktor 20 og 30.. Utover det maa vi rapportere om vaar etiopiske middag som ble servert med et broed som hadde alt til felles med tynn skumgummi;) Men det var veldig godt og broedet gjorde at vi klarte aa spise med fingrene uten aa soele for mye! Dessuten er det mange nordmenn i Arusha. Paa supermarkedet fant vi tre troenderjenter og ved bassenget laa en mann og leste Jakt og fiske. Saa vi foeler oss nesten som hjemme.

Dyrene i Afrika som har saa lite aa gjoere

2006-01-21T14:36:00.000+01:00

Naa sitter vi paa Etiopisk hotell i Arusha, Tanzania etter en intens uke paa jakt etter "de fem store". Etter en lang flight fra Brussel og en for noen soevnloes natt paa fancy hotell startet safarien forrige soendag. 21 mennesker i alle aldere ble underlagt ett leirskoleregime med plikter og oppgaver. Der ble vi introdusert til "the baby", en diger aapen lastebil som inneholdt alt man kan trenge for en uke i villmarken. De to foerste dagene var mest transport med mang inntrykk fra landsbygda. 3. dagen vaaknet vi av regndraaper paa teltet. Var plutselig veldig glad for at vi ikke hadde tatt med regntoey... Det skulle etterhvert vise seg aa bli vaert minste problem. Vi hadde kjoert 4km paa daarlig vei fra hovedveien til campsiten. Guiden vaar var tydelig bekymret for turen tilbake og alle aktiviteter ble avlyst. Da alle var i bilen viste det seg at den ikke var til aa rikke. 7 tonn rekker aa synke godt nedi mykt underlag paa en natt. 3 timer senere hadde bilen flyttet seg 100meter og vi begynte aa faa det travelt for aa rekke aa komme oss inn i Serengeti. Folk begynte aa se for seg ennaa en dag(ennaa en uke...) ved bredden av Viktoriasjoeen. Men guidene og en veldig behjelplig lokalbefolkning syntes ikke aa ha gitt opp. Sjefen sjoel laa under bilen i ett hav av gjoerme;) Straks etter kom heldigvis kokken med en traktor og vi rakk porten til Serengeti med 10 minutt! Der var vi i to dager med bare en tynn teltduk mellom oss og loevene om natta. MAnge lyder, noen slet med soevnen, andre la skylda paa sine teltsamboere og sov lykkelig videre;) Vakre landskaper og et fantastisk dyreliv!! Maja og Solveig har en fullstendig liste over ALLE dyr og fugler vi saa hvis noen er interessert.. I farten kan vi nevne loeve, elefanter, gepard, leopard, giraffer, flodhester, nesehorn.
Deretter gikk turen til Ngorogorokrateret. Der var det elefanter som var faren paa camp'en der, og bushpigs som luktet sure sko i teltene... Vidunderlig vakkert landskap og fantastisk rikt dyreliv der ogsaa. Paa tre dager fikk vi dekt alt man kan oenske seg av afrikanske dyr. Naa er vi klar for aa ordne opp litt paa egen haand. I morgen innebaerer det en dag ved bassenget:)

I dag drar vi...

2006-01-13T12:32:00.000+01:00

og neste gang vi skriver på denne sida er vi forhåpentligvis på et mer eksotisk sted enn Trondheim eller Kristiansand. Solveig, Marte og Tone tar toget til Gardermoen i ettermiddag og møter Maja, som tar sjansen på å fly. Det blir nok en laang natt på flyplassen og spenningsnivået kommer nok til å være passe høyt. At vi faktisk reiser fra et regnfylt Trøndelag til safari i Afrika på søndag er litt vanskelig å fatte akkurat nå. Vi satser på at vi får noe å skrive hjem om i hvert fall:)

Et par ord om reiseplanen

2006-01-05T18:03:00.000+01:00

Nå er det bare en drøy uke igjen til avreise!!
Alvorlig tidlig om morran, lørdag 14. januar går flyet fra Oslo til Nairobi. Hvis vi unngår å bli spist første kvelden i Nairobi, drar vi rett på safari dagen etter. Det blir spennende!! Så får vi se hva vi fyller dagene med frem til 4. februar, når flyet går fra Dar Es Salaam til Mumbai. Vi skal i hvertfall en tur til Zanzibar! Maja har funnet et sted i India hvor man kan komme i kontakt med seg selv på en dag. Så da har vi god tid til å gjøre andre ting resten av måneden:) 5. mars flyr vi fra Dehli til Hanoi. Blir bra å ha med en historiker på turen! Regner med at Tone har lagt opp noen fine forelesninger! Turen går gjennom Vietnam og Kambodsja til Thailand.13.april går neste fly. Og hvis vi vi ikke har blitt brune til da... For da må Maja tilbake til Norge. Solveig skal besøke Andreas i San Diego, mens Tone og Marte skal besøke kjente i Phoenix. Retur til Norge blir 8. mai for Tone og Marte, og 10. mai for Solveig.

Sekken halvfull av medisiner

2005-12-27T17:39:00.000+01:00

Siste store møte før avreise er nå unnagjort. De store diskusjonstemaene var pakking og hvem som skal kjøpe de forskjellige medisinere og stæsjet som vi trenger bare ett eksemplar av. Resultatet blir nok uansett at vi fyller sekken nesten helt opp med ting som skal unngå at vi blir syke eller som skal redde oss hvis vi blir det; noe vi sikkert blir. Resten av plassen i sekken blir til de to t-skjortene og to sokkeparene vi skal ha med oss. Det er flott at turen for noen av oss er erklært som en unik mulighet til å være så shabby som mulig i nesten fire måneder. Maskaren blir med andre ord hjemme...

1 måned igjen!

2005-12-14T19:56:00.000+01:00

Lørdag 14. januar 2006 er endelig avreise for en tur vi har tenkt på og planlagt i uminnelige tider. Ting begynner å gå i boks, i hvert fall har vi skaffa oss visum slik at vi i det minste kommer oss i landene. De største problemene vi har nå er vel å fordele alle mulige ting som vi må kjøpe og pakkingen som kommer til å bli et mareritt! Hva trenger man egentlig å ha med seg på en sånn tur? Det blir vel det heteste diskusjonstemaet på neste planleggingsmøte andre juledag...i tillegg til at vi sikkert kommer til å freake litt ut alle sammen...